Etiske regler for gestaltterapeuter tilsluttet FGT
Verdigrunnlag
Gestaltterapi er en retning innen humanistisk psykologi og bygger bl.a. på gestaltpsykologiske teorier og ideer fra eksistensiell – fenomenologisk filosofi. Grunnleggende ideer i gestaltterapi er at hvert menneske, innenfor de begrensninger livet gir, selv er ansvarlig for sine valg og handlinger.
Karakteristiske trekk ved gestaltterapi
Terapien er opplevelsesorientert, prosessorientert og eksperimentell og tror ikke på å presse fram forandringer. Den fokuserer på å møte klienten på hans/hennes premisser, uten å tolke eller dømme. Det legges vekt på at klienten blir bevisstgjort på egne følelser, reaksjoner og handlinger slik at han/hun tydeligere kan erkjenne og se seg selv og sine valg. Denne bevisstgjøringen skapes gjennom samtale, eksperimenter og rollespill.
Gestaltterapi fokuserer også på kroppsuttrykket. Med et fokus på kroppen sammen med psyken har gestalttilnærmingen et holistisk perspektiv.
Gestaltterapi bygger på forholdet mellom terapeut og klient. Gestaltterapeuten er til stede for klienten i et psykologisk felt og drar nytte av de muligheter som finnes i dette feltet. Et av de viktigste redskapene i gestaltterapi er derfor terapeuten selv. Terapeuten er ikke objektiv eller nøytral, men er villig til å gå klienten i møte i et jeg-du forhold.
1. Gestaltterapeutens oppgave
En gestaltterapeuts oppgave er å fremme menneskelig vekst, enten dette skjer i terapi, veiledning eller undervisning, individuelt eller i gruppesammenheng.
2. Gestaltterapeutens kompetanse
Gestaltterapeuten må innrette sin virksomhet slik at han/hun ikke kommer i strid med Lov om alternativ behandling av sykdom m.v.
En gestaltterapeut skal ikke påta seg oppdrag han/hun vet eller bør vite at han/hun mangler den nødvendige kompetansen for. Hvis gestaltterapeuten likevel i løpet av den terapeutiske prosessen innser sine begrensninger, må han/hun enten henvise klienten til en lege/annen profesjonell eller etablere et samarbeid med en lege/annen /andre profesjonell(e). Dette innebærer en ny avtale (kontrakt) med klienten. Hvis gestaltterapeuten velger å fortsette med klienten, krever dette at han/hun sørger for å bedre sin kompetanse, for eksempel gjennom ekstra veiledning.
Gestaltterapeuten må ikke markedsføre seg på måter som er egnet til å mislede.
For å opprettholde og styrke terapeutstandens faglige og etiske nivå må den enkelte gestaltterapeut sørge for å få nødvendig praksis, veiledning og oppfølging. Praktiserende gestaltterapeuter må derfor regelmessig ta opp sitt arbeid med en veileder som er godkjent av styret.
Gestaltterapeuten skal verne om sin profesjon ved å opptre uklanderlig i det offentlige rom og ikke bringe gestaltterapeuter som gruppe i vanry. Et forhold mellom terapeut og klient bygger på tillit. Det er terapeutens ansvar at dette tillitsforholdet ikke blir brukt for å tilfredsstille egne interesser, det kan være seg seksuelle, emosjonelle, sosiale eller økonomiske interesser.
Praktiserende terapeuter er forpliktet til å gå i veiledning og fylle kravet for faglig oppdatering. Hensikten er å forbedre og kvalitetssikre terapeutens praksis, slik at klientene får best mulig faglig hjelp. Veileder skal være godkjent av styret.
Godkjente veiledere:
Utdannede veiledere ved Gestaltakademiet.
Utdannede veiledere fra Norsk Gestalt institutt.
Gestaltterapeuter med videreutdanning, samt minimum 5 års praksis med dokumentert jevnlig veiledning i henhold til FGT’s krav.
Krav til Profesjonell Faglig oppdatering (PFO)
Praktiserende terapeuter er forsikret gjennom FGT og forpliktet til å gå i veiledning og fylle kravet for profesjonell faglig oppdatering. Hensikten er å forbedre og kvalitetssikre terapeutens praksis, slik at klientene får best mulig faglig hjelp.
Styret sender ut skjema for veiledning og PFO sammen med sakspapirene til årsmøtet. Dette er dokumentasjon på at terapeuten opprettholder styrets krav til PFO. Skjemaet for PFO leveres til styret innen 31.12 hvert år. Styret innrapporter til NFP kvalitet 1. februar hvert år. Konsekvensen av å ikke ha tilstrekkelig antall timer PFO hvert år er at vedkommende medlem mister retten til å være medlem i FGT.
Våre PFO-krav er basert på anbefalinger og krav fra Norsk Forbund for Psykoterapi (NFP) og European Association for Psychotherapy (EAP). Kravene gjelder for alle medlemmer i FGT som har egen praksis. FGTs medlemmer kan telle PFO timer fra et bredt psykologisk og psykoterapeutisk spekter. Minimumskravet er 187,5 timer (60 min) over 5 år eller 37,5 timer per år og skal telles fra følgende 6 kategorier:
Videregående kurs eller utvidende kurs i psykoterapi.
Profesjonell veiledning av klientarbeid; en til en veiledning, i gruppe eller med kolleger skal utgjøre minimum 12 timer per år. Minst 5 av disse timene skal være ved deltakelse hos sertifisert veileder fra Gestaltakademiet eller utdannede veiledere fra NGI, i gruppe eller individuell veiledning. Resten av veiledningen kan gjøres som kollegaveiledning. Kollegaveiledning krever at 1/2 av terapeutene har vært praktiserende terapeuter i minst 3 år. Hensikten med veiledning er å forbedre og kvalitetssikre terapeutens praksis, slik at klientene får best mulig faglig hjelp. I veiledning får du som terapeut støtte til å utforske deg selv og din måte å kontakte dine klienter på. Gjennom veiledning sørger du for at du selv er i utviklingsprosess. Dette er helt avgjørende for å kunne støtte klientene i deres prosesser. Dette er også et viktig ledd i det menneskelige og faglige fellesskap, og profesjonell faglig oppdatering (PFO)
Psykoterapikonferanser.
Organisasjonsarbeid/deltagelse i styrer eller komiteer innen psykoterapi skal ikke utgjøre mer enn 12 timer per år.
Arbeid som veileder, i forskning eller som lærer i psykoterapi, samt utarbeidelse av faglitteratur
Gestaltpåfyll: Man kan telle inntil 12 timer fra egenterapi hos en gestaltterapeut eller praktiske, prosessorienterte seminarer ledet av en Gestaltterapeut. Innholdet skal være klart gestalt preget.
3. Taushetsplikt
Gestaltterapeuten skal opptre lojalt og med taushet i forhold til det klienten har betrodd seg om. Det samme gjelder informasjon om klienter fremkommet under veiledning. Opplysninger som gestaltterapeuten får ellers i sin virksomhet, skal behandles med diskresjon, også når dette ikke direkte omfattes av hans/hennes taushetsplikt. Personer som for øvrig er tilknyttet eller involvert i gestaltterapeutens virksomhet, pålegges de samme krav om taushetsplikt. Verken taushetsplikten eller diskresjonsplikten er tidsbegrenset. Gruppemedlemmer har innbyrdes taushetsplikt om hverandre hva angår hver enkeltes deltakelse i gruppen.
Viser til Lov om alternativ behandling - § 4.Taushetsplikt. Bestemmelsene om taushetsplikt i helsepersonelloven §§ 21 til 25 gjelder tilsvarende for andre enn helsepersonell som utøver alternativ behandling, så langt de passer.
Bare klienten kan gi samtykke til at opplysninger undergitt taushet kan gis til andre. Men i ekstreme situasjoner der klienten kan representere en vesentlig fare for seg selv eller andre, må klienten bli gjort oppmerksom på at taushetsplikten kan bli brutt.
Når gestaltterapeuten ønsker å bruke informasjon og stoff fra sitt klientarbeid til undervisning eller forskning, må klienten ha gitt skriftlig tillatelse til dette. Ved all bruk av informasjon fra klientarbeid skal anonymiteten av klienten bevares. Ved opptak av klienter på lyd- eller videobånd kreves klientens skriftlige samtykke. For mindreårige kreves samtykke fra foresatte/verge.
4. Forholdet til klienten
Gestaltterapeuten skal i sitt forhold til sin klient lage en klar avtale (sted, klokkeslett, timepris, avbestilling, ferier). Terapeuten redegjør også for sin taushetsplikt, samt prosedyre for eventuell klage.
Gestaltterapeuten er personlig ansvarlig for å følge opp oppdraget han/ hun har påtatt seg. Ved uforutsette omstendigheter (sykdom og lignende) skal klienten varsles.
Gestaltterapeuten må ikke misbruke sin stilling ved å utnytte klientens tillit. Ingen form for utnyttelse av klienten må forekomme, verken økonomisk, seksuelt, emosjonelt, religiøst eller på andre måter.
5. Kollegiale forhold
Kollegialt samarbeid baseres på gjensidig respekt og tillit. Hvis en gestaltterapeut finner at en kollega handler i strid med FGT’s «Etiske regler for gestaltterapeuter», skal han/ hun gjøre kollegaen oppmerksom på dette. Saken skal i tillegg fremmes for FGT’s styret som oversender den til Faglig etisk utvalg (FEU).
Tvister mellom terapeuter tilknyttet foreningen bør søkes løst i minnelighet. Lar dette seg ikke gjøre, skal saken fremmes for FGT’s styret, som eventuelt sender saken til FEU.
(Sist revidert mai 2022)