Meny Lukk

Etiske regler

Etiske regler for gestaltterapeuter tilsluttet FGT

Sist revidert på årsmøtet 2019

Verdigrunnlag

Gestaltterapi er en retning innen humanistisk psykologi og bygger bl.a. på gestaltpsykologiske teorier og ideer fra eksistensiell – fenomenologisk filosofi. Grunnleggende ideer i gestaltterapi er at hvert menneske, innenfor de begrensninger livet gir, selv er ansvarlig for sine valg og handlinger.

Karakteristiske trekk ved gestaltterapi

Terapien er opplevelsesorientert, prosessorientert og eksperimentell og tror ikke på å presse fram forandringer. Den fokuserer på å møte klienten på hans/hennes premisser, uten å tolke eller dømme. Det legges vekt på at klienten blir bevisstgjort på egne følelser, reaksjoner og handlinger slik at han/hun tydeligere kan erkjenne og se seg selv og sine valg. Denne bevisstgjøringen skapes gjennom samtale, eksperimenter og rollespill.

Gestaltterapi fokuserer også på kroppsuttrykket. Med et fokus på kroppen sammen med psyken har gestalttilnærmingen et holistisk perspektiv.

Gestaltterapi bygger på forholdet mellom terapeut og klient. Gestaltterapeuten er til stede for klienten i et psykologisk felt og drar nytte av de muligheter som finnes i dette feltet. Et av de viktigste redskapene i gestaltterapi er derfor terapeuten selv. Terapeuten er ikke objektiv eller nøytral, men er villig til å gå klienten i møte i et jeg-du forhold.

Gestaltterapeutens oppgave

En gestaltterapeuts oppgave er å fremme menneskelig vekst, enten dette skjer i terapi, veiledning eller undervisning, individuelt eller i gruppesammenheng.

Gestaltterapeutens kompetanse

Gestaltterapeuten må innrette sin virksomhet slik at han/hun ikke kommer i strid med Lov om alternativ behandling av sykdom m.v.

En gestaltterapeut skal ikke påta seg oppdrag han/hun vet eller bør vite at han/hun mangler den nødvendige kompetansen for. Hvis gestaltterapeuten likevel i løpet av den terapeutiske prosessen innser sine begrensninger, må han/hun enten henvise klienten til en lege/annen profesjonell eller etablere et samarbeid med en lege/annen /andre profesjonell(e). Dette innebærer en ny avtale (kontrakt) med klienten. Hvis gestaltterapeuten velger å fortsette med klienten, krever dette at han/hun sørger for å bedre sin kompetanse, for eksempel gjennom ekstra veiledning.

Gestaltterapeuten må ikke markedsføre seg på måter som er egnet til å mislede.

For å opprettholde og styrke terapeutstandens faglige og etiske nivå må den enkelte gestaltterapeut sørge for å få nødvendig praksis, veiledning og oppfølging. Praktiserende gestaltterapeuter må derfor regelmessig ta opp sitt arbeid med en veileder som er godkjent av styret.

Gestaltterapeuten skal verne om sin profesjon ved å opptre uklanderlig i det offentlige rom og ikke bringe gestaltterapeuter som gruppe i vanry.

Krav til veiledning

Praktiserende terapeuter er forpliktet til å gå i veiledning. Hensikten med veiledning er å forbedre og kvalitetssikre terapeutens praksis, slik at klientene får best mulig faglig hjelp. I veiledning får du som terapeut støtte til å utforske deg selv og din måte å kontakte dine klienter på. Gjennom veiledning sørger du for at du selv er i en utviklingsprosess. Dette er helt avgjørende for å kunne støtte klientene i deres prosesser. Dette er også et viktig ledd i det menneskelige og faglige fellesskap, og profesjonell faglig oppdatering (PFO). Veileder skal være godkjent av styret. Kriterier for godkjente veiledere – Gestaltakademiet i Kristiansand sine lærere og utdannede veiledere fra NGI.

  • Veiledning vil si veiledning av sertifisert veileder(e) fra FGT eller NGF. Veileder skal være godkjent av styret.
  • Det kan i tillegg innebære kollegaveiledning mellom medlemmer som har praktisert i minst 3 år.
  • FGT stiller krav til medlemmene at de har 10 timer veiledning per år på egne klienter for å være forsikret gjennom FGT.
  • Minst 5 av disse timene skal være ved deltakelse hos sertifisert veileder i gruppe eller individuell veiledning.
  • Resten av veiledningen kan gjøres som kollegaveiledning. Kollegaveiledning krever at 1/2 av terapeutene har vært praktiserende terapeuter i minst 3 år.
  • Dette skal dokumenteres og leveres inn til styret i FGT hvert år, innen utgangen av året.

Krav til PFO

Styret sender ut skjema for veiledning og PFO sammen med sakspapirene til årsmøtet. Dette er dokumentasjon på at terapeuten opprettholder styrets krav til PFO. Terapeuten er selv ansvarlig for å dokumentere PFO og oppbevare dette i 5 år.

Profesjonell faglig oppdatering er på samme måte som veiledning et viktig ledd i det menneskelige og faglige fellesskap. I tillegg til veiledning er det krav om minst 15 timer PFO per år. PFO kan gjøres ved forskjellige former for faglig oppdatering.

PFO kan være:

Type 1

Deltakelse på gestalt- eller NFP workshop, deltakelse i eksamensavvikling ved GA, kollegaveiledning, holde foredrag selv, Videreutdanning i gestalt og læreropplæring ved GA

Type 2

Konferanser og foredrag innen gestaltterapi, teori eller psykoterapi

Type 3

Andre faglige og relevante foredrag eller psykologi

Type 4

Deltakelse i styrearbeid FGT, NFP og FEU, årsmøter og medlemsmøte

Taushetsplikt

Gestaltterapeuten skal opptre lojalt og med taushet i forhold til det klienten har betrodd seg om. Det samme gjelder informasjon om klienter fremkommet under veiledning. Opplysninger som gestaltterapeuten får ellers i sin virksomhet, skal behandles med diskresjon, også når dette ikke direkte omfattes av hans/hennes taushetsplikt. Personer som for øvrig er tilknyttet eller involvert i gestaltterapeutens virksomhet, pålegges de samme krav om taushetsplikt. Verken taushetsplikten eller diskresjonsplikten er tidsbegrenset. Gruppemedlemmer har innbyrdes taushetsplikt om hverandre hva angår hver enkeltes deltakelse i gruppen.

Viser til Lov om alternativ behandling – § 4.Taushetsplikt. Bestemmelsene om taushetsplikt i helsepersonelloven §§ 21 til 25 gjelder tilsvarende for andre enn helsepersonell som utøver alternativ behandling, så langt de passer.

Bare klienten kan gi samtykke til at opplysninger undergitt taushet kan gis til andre. Men i ekstreme situasjoner der klienten kan representere en vesentlig fare for seg selv eller andre, må klienten bli gjort oppmerksom på at taushetsplikten kan bli brutt.

Når gestaltterapeuten ønsker å bruke informasjon og stoff fra sitt klientarbeid til undervisning eller forskning, må klienten ha gitt skriftlig tillatelse til dette om anonymiteten bevares. Ved opptak av klienter på lyd- eller videobånd kreves klientens skriftlige samtykke. For mindreårige kreves samtykke fra foresatte/verge.