Meny Lukk

Etiske regler

Etiske regler for gestaltterapeuter tilsluttet FGT

Sist revidert på årsmøtet 2019

Verdigrunnlag

Gestaltterapi er en retning innen humanistisk psykologi og bygger bl.a. på gestaltpsykologiske teorier og ideer fra eksistensiell – fenomenologisk filosofi. Grunnleggende ideer i gestaltterapi er at hvert menneske, innenfor de begrensninger livet gir, selv er ansvarlig for sine valg og handlinger.

Karakteristiske trekk ved gestaltterapi

Terapien er opplevelsesorientert, prosessorientert og eksperimentell og tror ikke på å presse fram forandringer. Den fokuserer på å møte klienten på hans/hennes premisser, uten å tolke eller dømme. Det legges vekt på at klienten blir bevisstgjort på egne følelser, reaksjoner og handlinger slik at han/hun tydeligere kan erkjenne og se seg selv og sine valg. Denne bevisstgjøringen skapes gjennom samtale, eksperimenter og rollespill.

Gestaltterapi fokuserer også på kroppsuttrykket. Med et fokus på kroppen sammen med psyken har gestalttilnærmingen et holistisk perspektiv.

Gestaltterapi bygger på forholdet mellom terapeut og klient. Gestaltterapeuten er til stede for klienten i et psykologisk felt og drar nytte av de muligheter som finnes i dette feltet. Et av de viktigste redskapene i gestaltterapi er derfor terapeuten selv. Terapeuten er ikke objektiv eller nøytral, men er villig til å gå klienten i møte i et jeg-du forhold.

Gestaltterapeutens oppgave

En gestaltterapeuts oppgave er å fremme menneskelig vekst, enten dette skjer i terapi, veiledning eller undervisning, individuelt eller i gruppesammenheng.

Gestaltterapeutens kompetanse

Gestaltterapeuten må innrette sin virksomhet slik at han/hun ikke kommer i strid med Lov om alternativ behandling av sykdom m.v.

En gestaltterapeut skal ikke påta seg oppdrag han/hun vet eller bør vite at han/hun mangler den nødvendige kompetansen for. Hvis gestaltterapeuten likevel i løpet av den terapeutiske prosessen innser sine begrensninger, må han/hun enten henvise klienten til en lege/annen profesjonell eller etablere et samarbeid med en lege/annen /andre profesjonell(e). Dette innebærer en ny avtale (kontrakt) med klienten. Hvis gestaltterapeuten velger å fortsette med klienten, krever dette at han/hun sørger for å bedre sin kompetanse, for eksempel gjennom ekstra veiledning.

Gestaltterapeuten må ikke markedsføre seg på måter som er egnet til å mislede.

For å opprettholde og styrke terapeutstandens faglige og etiske nivå må den enkelte gestaltterapeut sørge for å få nødvendig praksis, veiledning og oppfølging. Praktiserende gestaltterapeuter må derfor regelmessig ta opp sitt arbeid med en veileder som er godkjent av styret.

Gestaltterapeuten skal verne om sin profesjon ved å opptre uklanderlig i det offentlige rom og ikke bringe gestaltterapeuter som gruppe i vanry.

Krav til Profesjonell Faglig oppdatering (PFO)

FGT har PFO-krav basert på anbefalinger og krav fra Norsk Forbund for Psykoterapi (NFP) og European Association for Psychotherapy (EAP). Kravene gjelder for alle fullverdige medlemmer i FGT som har egen praksis. FGTs medlemmer kan telle PFO timer fra et bredt psykologisk og psykoterapeutisk spekter. Minimumskravet er 187,5 timer (60 min) over 5 år eller 37,5 timer per år og skal telles fra følgende 6 kategorier:

1. Videregående kurs eller utvidende kurs i psykoterapi.

2. Profesjonell veiledning av klientarbeid; en til en veiledning, i gruppe eller med kolleger skal utgjøre minimum 12 timer per år. Minst 5 av disse timene skal være ved deltakelse hos sertifisert veileder fra Gestaltakademiet eller utdannede veiledere fra NGI, i gruppe eller individuell veiledning. Resten av veiledningen kan gjøres som kollegaveiledning. Kollegaveiledning krever at 1/2 av terapeutene har vært praktiserende terapeuter i minst 3 år. Hensikten med veiledning er å forbedre og kvalitetssikre terapeutens praksis, slik at klientene får best mulig faglig hjelp. I veiledning får du som terapeut støtte til å utforske deg selv og din måte å kontakte dine klienter på. Gjennom veiledning sørger du for at du selv er i utviklingsprosess. Dette er helt avgjørende for å kunne støtte klientene i deres prosesser. Dette er også et viktig ledd i det menneskelige og faglige fellesskap, og profesjonell faglig oppdatering (PFO)

3. Psykoterapikonferanser.

4. Organisasjonsarbeid/deltagelse i styrer eller komiteer skal ikke utgjøre mer enn 12 timer per år.

5. Arbeid som veileder, i forskning eller som lærer i psykoterapi, samt utarbeidelse av faglitteratur

6. Gestaltpåfyll: Man kan telle inntil 12 timer fra egenterapi hos en gestaltterapeut eller praktiske, prosessorienterte seminarer ledet av en Gestaltterapeut. Innholdet skal være klart gestalt preget, men behøver ikke være utvidende.

PFO timer skal registreres årlig. Medlemmene innrapporter skriftlig sin PFO senest 1. februar for hvert foregående år. Konsekvensen av å ikke ha tilstrekkelig antall timer PFO hvert år, er at vedkommende medlem ikke kan være fullverdig medlem i FGT.

Taushetsplikt

Gestaltterapeuten skal opptre lojalt og med taushet i forhold til det klienten har betrodd seg om. Det samme gjelder informasjon om klienter fremkommet under veiledning. Opplysninger som gestaltterapeuten får ellers i sin virksomhet, skal behandles med diskresjon, også når dette ikke direkte omfattes av hans/hennes taushetsplikt. Personer som for øvrig er tilknyttet eller involvert i gestaltterapeutens virksomhet, pålegges de samme krav om taushetsplikt. Verken taushetsplikten eller diskresjonsplikten er tidsbegrenset. Gruppemedlemmer har innbyrdes taushetsplikt om hverandre hva angår hver enkeltes deltakelse i gruppen.

Viser til Lov om alternativ behandling – § 4.Taushetsplikt. Bestemmelsene om taushetsplikt i helsepersonelloven §§ 21 til 25 gjelder tilsvarende for andre enn helsepersonell som utøver alternativ behandling, så langt de passer.

Bare klienten kan gi samtykke til at opplysninger undergitt taushet kan gis til andre. Men i ekstreme situasjoner der klienten kan representere en vesentlig fare for seg selv eller andre, må klienten bli gjort oppmerksom på at taushetsplikten kan bli brutt.

Når gestaltterapeuten ønsker å bruke informasjon og stoff fra sitt klientarbeid til undervisning eller forskning, må klienten ha gitt skriftlig tillatelse til dette om anonymiteten bevares. Ved opptak av klienter på lyd- eller videobånd kreves klientens skriftlige samtykke. For mindreårige kreves samtykke fra foresatte/verge.