Etiske retningslinjer for Foreningen for Gestaltterapeuter

Innledning
De etiske retningslinjene følger de etiske grunnprinsippene. De etiske grunnprinsippene er basert på felles verdier som rettferdighet, likhet og respekt for selvbestemmelsesretten og verdigheten til både enkeltindivider og befolkningsgruppene de tilhører. Gestaltterapeuter respekterer menneskerettighetsprinsippene slik de er nedfelt i internasjonale avtaler og konvensjoner. Arbeidet til gestaltterapeuter består blant annet i å håndtere situasjoner der vanskelige beslutninger må tas og etiske vurderinger gjøres. I slik beslutningsprosess er det ikke alltid tilstrekkelig med veiledning for praksis som den allmenne etikken gir. Gestaltterapeuter har derfor utarbeidet Etiske retningslinjer for gestaltterapeuter tilsluttet FGT med formål å gi veiledning og støtte for etiske refleksjoner.

Det er viktig at alt arbeid gestaltterapeuter gjør skal inneholde etiske refleksjoner og vurderinger. Videre er det viktig at gestaltterapeuter har med i sitt arbeid både juridiske, faglige og andre vurderinger.

De etiske retningslinjene er organisert rundt fire hovedprinsipper:

Respekt for individets verdighet og rettigheter
Taushetsplikt
Faglig integritet og profesjonalitet
Ansvarlighet

Hensikt
Disse etiske retningslinjene gjelder for alle medlemmer av FGT, og har følgende formål:

Å være en støtte for alle FGT-medlemmer når det gjelder etiske problemstillinger.

Å beskytte klienter mot upassende eller skadelige intervensjoner.

Å etablere normer for etisk og faglig forsvarlig interaksjon mellom gestaltterapeuter og andre relevante personer.

Å fremme og opprettholde tilliten til gestaltterapiens yrkesutøvelse.

Klageadgang
Dersom et medlem av FGT antas å ha handlet i strid med de etiske reglene kan vedkommende bli innklaget til FGT, i henhold til FGTs vedtekter for behandling av klagesaker. De etiske reglene vil være grunnlaget for vurdering av klagen.

Verdigrunnlag
Gestaltterapi er en retning innen humanistisk psykologi og bygger blant annet på gestaltpsykologiske teorier og ideer fra eksistensiell – fenomenologisk filosofi. Grunnleggende ideer i gestaltterapi er at hvert menneske, innenfor de begrensninger livet gir, selv er ansvarlig for sine valg og handlinger. Gestaltterapi er i en kontinuerlig utviklingsprosess, med tilgang til ny informasjon, og metoder som stadig utvikles. Samfunnet vi lever i er i stadig forandring, og det fører til nye problemstillinger. Derfor er det viktig at gestaltterapeuten reflekterer over egne begrensninger, og er oppmerksom på kollegers og andres kunnskaper og kvalifikasjoner. Gestaltterapeuten har forutsetningen for å bidra til å forandre forholdene for det enkelte individ på en betydningsfull måte. Gestaltterapeuten har makt til å påvirke menneskers liv i betydelig grad. Derfor stilles det strenge krav til gestaltterapeutens etiske bevissthet. Som medlemmer av FGT har vi plikt til å reflektere over egen praksis og handle i tråd med de etiske retningslinjene.

Refleksjonene og utvikling av etiske prinsipper er en prosess som pågår kontinuerlig.

Karakteristiske trekk ved gestaltterapi
Terapien er opplevelsesorientert, prosessorientert og eksperimentell og tror ikke på å presse fram forandringer. Den fokuserer på å møte klienten på hans/hennes premisser, uten å tolke eller dømme. Det legges vekt på at klienten blir bevisstgjort på egne følelser, reaksjoner og handlinger slik at hen tydeligere kan erkjenne og se seg selv og sine valg. Denne bevisstgjøringen skapes gjennom samtale, eksperimenter og rollespill.

Gestaltterapi fokuserer på kroppsuttrykket. Med et fokus på kroppen sammen med psyken har gestalttilnærmingen et holistisk perspektiv.

Gestaltterapi bygger på forholdet mellom terapeut og klient. Gestaltterapeuten er til stede for klienten i et psykologisk felt og drar nytte av de muligheter som finnes i dette feltet. Et av de viktigste redskapene i gestaltterapi er derfor terapeuten selv. Terapeuten er ikke objektiv eller nøytral, men er villig til å gå klienten i møte i et jeg-du-møte.

1.Gestaltterapeutens oppgave

Ansvarlighet: Alle medlemmer av FGT har et ansvar for sine handlinger og de konsekvensene disse kan ha for klientene og samfunnet.

Ansvar for kvalitet: FGTs medlemmer skal kontinuerlig evaluere og forbedre kvaliteten på tjenestene som tilbys.

Ansvar overfor samfunnet: FGT skal fremme helse og velferd i samfunnet, og bidra til et miljø som fremmer vekst, utvikling og trivsel. En gestaltterapeuts oppgave er å fremme menneskelig vekst, enten dette skjer i terapi, veiledning eller undervisning, individuelt eller i gruppesammenheng.

2. Faglig integritet og profesjonalitet

Gestaltterapeutens kompetanse:
Med høy faglig standard og imtegritet, basert på oppdatert kunnskap og beste praksis..

Kompetanse:
Alle som jobber i FGT skal holde seg faglig oppdatert og kun tilby tjenester innenfor sine kompetanseområder.

Ærlighet:
Det skal gis realistisk informasjon om hva som kan forventes av behandling og tjenester. Misvisende eller villedende informasjon skal unngås.

Gestaltterapeuten skal alltid innrette sin virksomhet slik at hen ikke kommer i strid med Lov om alternativ behandling av sykdom m.v. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-06-27-64?q=Lov%20om%20alternativ

En gestaltterapeut skal ikke påta seg oppdrag hen vet eller bør vite at hen mangler den nødvendige kompetansen for. Hvis gestaltterapeuten likevel i løpet av den terapeutiske prosessen innser sine begrensninger, må hen enten henvise klienten til en lege/annen profesjonell eller etablere et samarbeid med en lege/annen /andre profesjonell(e). Dette innebærer en ny avtale (kontrakt) med klienten. Hvis gestaltterapeuten velger å fortsette med klienten, krever dette at hen sørger for å bedre sin kompetanse, for eksempel gjennom ekstra veiledning.

Gestaltterapeuten må være fysisk og psykisk egnet til å utføre sitt arbeid. I tilfeller der terapeuten opplever personlige kriser, utbrenthet eller vanskeligheter med å opprettholde grenser i sitt terapeutiske arbeid, søker terapeuten veiledning og individuell terapi.

Gestaltterapeuten må ikke markedsføre seg på måter som er egnet til å mislede.

For å opprettholde og styrke terapeutstandens faglige og etiske nivå̊, må den enkelte gestaltterapeut sørge for å få nødvendig praksis, veiledning og oppfølging. Praktiserende gestaltterapeuter må derfor regelmessig ta opp sitt arbeid med en veileder som er godkjent av styret i FGT.

Gestaltterapeuten skal verne om sin profesjon ved å opptre uklanderlig i det offentlige rom og ikke bringe gestaltterapeuter som gruppe i vanry. Et forhold mellom terapeut og klient bygger på tillit. Det er terapeutens ansvar at dette tillitsforholdet ikke blir brukt for å tilfredsstille egne interesser, det kan være seg seksuelle, emosjonelle, sosiale eller økonomiske interesser.

Praktiserende terapeuter er forpliktet til å gå i veiledning og fylle kravet for profesjonell faglig oppdatering (PFO). Hensikten er å forbedre og kvalitetssikre terapeutens praksis, slik at klientene får best mulig faglig hjelp. Veileder skal være godkjent av styret.

Godkjente veiledere:

Utdannede veiledere ved Gestaltakademiet
Utdannede veiledere fra Norsk Gestalt institutt
Utdannede veiledere fra Europeen Assosiation for Psycotherapy (EAP)
Utdannede veiledere fra Europeen Assosiation for Gestalt Therapy (EAGT)
Gestaltterapeuter med videreutdanning, samt minimum 5 års praksis med dokumentert jevnlig veiledning i henhold til FGTs krav.

3. Respekt for individets verdighet og rettigheter

Taushetsplikt:
Alle som er tilknyttet FGT skal utvise respekt for individets iboende verdighet og rettigheter. Dette inkluderer respekt for autonomi, privatliv og retten til selvbestemmelse.

Personvern:
All informasjon om enkeltpersoner som mottar tjenester fra FGT, og fra medlemmer av FGT, skal behandles konfidensielt og i samsvar med gjeldende lover om personvern.

Autonomi:
Klienter skal ha mulighet til å ta informerte valg om sin egen behandling. Informasjon om behandlingstilbudet skal formidles på en forståelig måte, slik at klienten kan gi informert samtykke.

Gestaltterapeuten skal opptre lojalt og med taushet i forhold til det klienten har betrodd seg om. Det samme gjelder informasjon om klienter fremkommet under veiledning. Opplysninger som gestaltterapeuten får ellers i sin virksomhet, skal behandles med diskresjon, også̊ når dette ikke direkte omfattes av hens taushetsplikt. Personer som for øvrig er tilknyttet eller involvert i gestaltterapeutens virksomhet, pålegges de samme krav om taushetsplikt. Verken taushetsplikten eller diskresjonsplikten er tidsbegrenset. Gruppemedlemmer har innbyrdes taushetsplikt om hverandre hva angår hver enkeltes deltakelse i gruppen.

Viser til Lov om alternativ behandling - § 4.Taushetsplikt. Bestemmelsene om taushetsplikt i helsepersonelloven §§ 21 til 25 gjelder tilsvarende for andre enn helsepersonell som utøver alternativ behandling, så langt de passer.

Bare klienten kan gi samtykke til at opplysninger undergitt taushet kan gis til andre. Men i ekstreme situasjoner der klienten kan representere en vesentlig fare for seg selv eller andre, må klienten bli gjort oppmerksom på at taushetsplikten kan bli brutt.

Når gestaltterapeuten ønsker å bruke informasjon og stoff fra sitt klientarbeid til undervisning eller forskning, må klienten ha gitt skriftlig tillatelse til dette. Ved all bruk av informasjon fra klientarbeid skal anonymiteten av klienten bevares. Ved opptak av klienter på lyd- eller videobånd kreves klientens skriftlige samtykke. For mindreårige kreves samtykke fra foresatte/verge.

4. Forholdet til klienten

Omsorg for klientens beste:
FGT skal alltid prioritere klientens beste i utøvelse av sitt arbeid. Klientens behov, helse og velvære skal være styrende for beslutninger og tiltak.

Tilpasning:
Tjenester skal tilpasses den enkelte klients behov og situasjon.

Beskyttelse:
Gestaltterapeuter skal vise særlig omtanke og aktsomhet i møte med barn og andre sårbare grupper, herunder personer med kognitiv svikt, psykiske lidelser, rusproblematikk eller i akutt krise. Terapeuten har ansvar for å vurdere om klienten har tilstrekkelig samtykkekompetanse, og for å sikre at behandlingen skjer med respekt for klientens integritet og utviklingsnivå. Det skal utvises ekstra varsomhet i møte med klienter som befinner seg i en asymmetrisk relasjon, og terapeutens rolle som fagperson må aldri utnyttes.

Ved arbeid med barn og unge gjelder følgende:

For barn under 16 år kreves samtykke fra foreldre eller foresatte før behandling kan igangsettes.
For ungdom mellom 16 og 18 år kan de i utgangspunktet samtykke selv til behandling, så fremt de har tilstrekkelig modenhet og forståelse for hva terapien innebærer. I slike tilfeller skal terapeuten utvise faglig skjønn og eventuelt drøfte situasjonen med kollega eller veileder.

Uavhengig av alder skal barnet møtes med respekt og kommunikasjon tilpasset dets modenhet og behov. Barnets beste skal alltid være et grunnleggende hensyn, og informasjon om rettigheter, taushetsplikt og terapeutens rolle skal formidles på en måte som barnet kan forstå.

Gestaltterapeuter som tilbyr terapi gjennom digitale plattformer har samme etiske ansvar som ved fysiske møter. Terapeuten skal sikre at digitale samtaler skjer i et trygt og skjermet miljø, og benytte sikre og personvernvennlige kommunikasjonsløsninger. All dokumentasjon, kommunikasjon og lagring skal være i tråd med gjeldende lover om GDPR. Klienten skal informeres om eventuelle begrensninger ved digital behandling, og samtykke skal innhentes på lik linje med ved fysisk terapi. Særlige hensyn må tas i arbeid med sårbare grupper, barn og unge via digitale flater.

Gestaltterapeuten skal i sitt forhold til sin klient lage en klar avtale (sted, klokkeslett, timepris, avbestillingsregler og ferier). Terapeuten redegjør også for sin taushetsplikt, samt prosedyre for eventuell klage.

En viktig del av gestaltterapeutens etikk er å unngå doble relasjoner med klienten. Dette betyr at terapeuten ikke skal ha noen personlig eller sosial relasjon til klienten som kan påvirke den profesjonelle vurderingsevnen eller føre til interessekonflikter. For eksempel skal terapeuten ikke være venn, familiemedlem eller ha noen annen nær tilknytning til klienten, da dette kan svekke objektiviteten og påvirke behandlingen negativt.

Videre bør gestaltterapeuten avstå fra å inngå terapeutiske relasjoner med en klients partner eller nære familiemedlemmer, med mindre det er avklart med klienten på forhånd.

Gestaltterapeuten må ikke misbruke sin stilling ved å utnytte klientens tillit. Ingen form for utnyttelse av klienten må forekomme, verken økonomisk, seksuelt, emosjonelt, religiøst eller på andre måter.

Gestaltterapeuten er personlig ansvarlig for å følge opp oppdraget hen har påtatt seg. Ved uforutsette omstendigheter (sykdom og lignende) skal klienten varsles.

5. Kollegiale forhold

Respekt for kollegaer og samarbeidspartnere:
FGT-medlemmer skal utvise respekt og samarbeide i møte med kollegaer og samarbeidspartnere. Godt samarbeid og gjensidig respekt bidrar til et bedre arbeidsmiljø og bedre tjenester for klientene.

Kollegial respekt:
Medlemmene skal støtte hverandre faglig og personlig, og bidra til et trygt og inkluderende arbeidsmiljø.

Samarbeid:
Samarbeid med andre profesjoner og organisasjoner skal bygge på gjensidig respekt og felles mål om å hjelpe klientene best mulig. Kollegialt samarbeid baseres på gjensidig respekt og tillit. Dersom en gestaltterapeut oppdager at en kollega handler i strid med FGTs etiske retningslinjer, skal terapeuten gjøre kollegaen oppmerksom på dette, og informere kollegaen om at det vil bli meldt inn i FGT, for deretter å melde det inn til FGT som en varslingssak. Saken skal i tillegg fremmes for FGTs styret som i sin tur oversender den til Faglig etisk utvalg (FEU).

Tvister mellom terapeuter tilknyttet foreningen bør søkes løst i minnelighet. Lar dette seg ikke gjøre, skal saken fremmes for FGTs styret, som eventuelt sender saken til FEU.

6. Håndtering av etiske dilemmaer

Etisk refleksjon:
FGT-medlemmer skal regelmessig reflektere over sine etiske valg, og søke veiledning ved behov.

Rapportering av uetisk atferd:
Medlemmer av FGT skal rapportere uetisk atferd eller praksis de blir oppmerksomme på.

Etiske dilemmaer:
Når etiske dilemmaer oppstår, skal disse håndteres med omtanke, og det skal søkes råd fra kolleger eller faglig etisk utvalg (FEU) om nødvendig.

De fire etiske prinsippene avhenger av hverandre og kan i noen situasjoner komme i konflikt med hverandre. Slike etiske dilemmaer krever dyp refleksjon og dialog med klienter og kolleger, der de etiske prinsippene veies opp mot hverandre. Selv om slike konflikter består, så er det allikevel nødvendig å ta beslutninger og handle basert på disse. I en konkret sak kan det oppstå en situasjon hvor noen av prinsippene må prioriteres fremfor andre.

Dersom et medlem av FGT antas å ha handlet i strid med de etiske retningslinjene kan vedkommende bli innklaget til FGT, i henhold til FGTs vedtekter for behandling av klagesaker. De etiske retningslinjene vil være grunnlaget for vurdering av klagen. FGT har ansvar for å undersøke og ta stilling til hver klage på medlemmer (tidligere medlemmer) og vurdere eventuelle sanksjoner.

7. Forebygging av skade

Alle handlinger som kan forårsake skade eller ulempe for klientene skal unngås. Forebygging av skade er en kjerneverdi i FGTs virksomhet.

Risiko:
Medlemmer skal være oppmerksomme på og proaktivt forebygge risikofaktorer som kan føre til skade for klientene.

Håndtering av feil:
Eventuelle feil eller utilsiktede konsekvenser av behandling skal erkjennes, håndteres og rapporteres på en åpen måte.

Etisk refleksjon:
Ved enhver ny forespørsel om behandling skal gestaltterapeuten reflektere over mulige etiske dimensjoner. Slik skal det skapes og nyanseres den nødvendige bevissthet om etiske spørsmål. Kontinuerlig etisk refleksjon gjør det mulig å identifisere etiske dilemmaer før de oppstår.

Disse etiske retningslinjene er utformer for å sikre at FGT-medlemmers tjenester holder høy kvalitet, og at alle som benytter seg av disse blir behandlet med respekt, omsorg og faglig integritet.

Disse etiske retningslinjene er et levende dokument og skal reflektere både samfunnsendringer og faglig utvikling innen gestaltterapi. Som medlemmer av FGT har vi et kontinuerlig ansvar for å holde oss faglig og etisk oppdatert, og for å utøve vår profesjon med integritet, respekt og ansvar. Retningslinjene skal være veiledende i møte med etiske dilemmaer og en støtte i refleksjoner rundt praksis. Målet er å sikre tillit til yrkesgruppen, og trygghet og kvalitet for alle som søker hjelp hos en gestaltterapeut.

Sist revidert og godkjent av årsmøte i april 2025